I Thor Heyerdahls fotsport

Vi skal ut å reise i Thor Heyerdahls fotspor, til verdens mest ensomme øy. Jeg føler vi nærmest skal på ekspedisjon, selv om vi reiser med fly, og ikke har noen umiddelbare planer om å grave etter noe. Vi har kjøpt inn turutstyr, som sekker og nye sko og annet vi trenger for å overleve, både på Påskeøya og i fjellene i Peru. Det er litt lettere i 2014 å reise til Påskeøya, eller Rapa Nui som øya egentlig heter, enn det var i 1955, når Heyerdahl tok turen. Thor Heyerdahl og teamet måtte leie en båt fra Hermetikkfabrikken i Stavanger, for å kjøre båt helt ned til øya. I tillegg lastet de båten med mat og forsyninger for et helt år. Ikke nok med det, de måtte også ha med seg et helt team med mennesker, som forskeren, arkeologer, fotograf, kokk, mannskap på skipet, kone og barn. Disse menneskene skulle også ha nok mat og klær til å overleve i 1 år på en helt fremmed øy. Man kan nok bare forestille seg hvor vanskelig det var å pakke til en slik reise, kontra vår kommende tur. Nå kan vi sette oss på flyet fra Chile og direkte ut til øya. Det finnes også hoteller og restauranter på øya, så vi trenger heldigvis ikke ta med oss noe mat. Det er likevel en 6 timers flytur, og kun ett flyselskap som flyr her, så utvalget er ikke så stort. Men alt er vel bedre enn en gammel fiskebåt dratt med helt fra Stavanger.

Jeg har begynt å lese litt om øya, om Thor Heyerdahl, og om de fascinerende statuene som kalles moaier. På hele øya finnes det 600 slike statuer. Statuene er hugget ut i ett stykke stein, og har blitt fraktet rundt på øya og plassert ulike steder, rundt hele kysten. Disse statuene er veldig store, og det er et eget mysterie hvordan de har flyttet på seg. Selvfølgelig er det ulike teorier om hvordan dette er gjort, og noen vil kanskje påstå at de har løst gåten, Thor Heyerdal er kanskje en av disse. Innbyggerne på øya trodde selv av moaiene flyttet seg selv, og at de på en måte var levende. De skjønte derfor ikke poenget med at forskere fra hele verden kom og lurte på hvordan forfedrene deres hadde lagt dem, flyttet dem og ikke minst reist dem opp, slik de stod på to ben og skuet ut over øyen. De fleste statuene stod nemlig vendt med ansiktet innover mot land, og ikke utover mot havet. Noen mener dette er fordi moaiene aldri var laget for å skremme inntrengere, men et symbol, på ære og respekt til deres forfedre.

Thor Heyerdahl ved en av moaiene

En av teoriene på hvordan man flyttet statuene går ut på at man brukte tømmer som man la foran seg. Andre teorier sier at de flyttet statuen mens den sto oppreist, og beveget den litt frem til høyre, så litt frem til venstre, som om den gikk. Men det er ikke mulig å vite for sikkert. Man tror også at statuene har blitt laget for 1000 år siden, eller mer. De fleste moaiene er veltet over, noen har blitt restaurert, og satt opp igjen, mens andre fremdeles står, da nesten hele kroppen til statuene er under jorden og er umulig å velte. På Påskeøya levde to grupper mennesker i fred og harmoni helt til borgerkrigen brøt ut. Man kaller folkegruppene for Langøre og Kortøre. Man antar at det var langørene som laget statuene, da de fleste statuene har lange ører. Under borgerkrigen ble de fleste statuer veltet over, da av Kortørene. Produksjonen av moaiene ble også avbrutt helt plutselig, da man kan finne uferdige statuer i produksjonsområdet, i tillegg til produksjonsredskaper, som stener og økser som ble brukt til å hugge. Langørene hugget figurene ut i fjellsiden til en av vulkanene på øya. På andre siden av øya er en annen vulkan, som har stein som er veldig rødlig. Her hugget innbyggerne ut hatter til moaiene sine, som veide fra 2-10 tonn, som de plasserte på toppen av hodet til figurene etter å ha fraktet de til rett sted. Forskere har lurt på hvordan dette kunne bli gjort, i en tid uten noen form for teknologi eller heisekran, og det er fremdeles et mysterie i dag. Når Thor Heyerdal var på øya, fikk han med seg noen av innbyggerne for å utføre enkelte eksperimenter. Dette var de direkte etterkommerne av langørene, og de hadde fått fortalt teknikkene til forfedrene gjennom flere generasjoner, og skulle prøve å gjøre det samme som de, i teorien. De hugget ut en statue, med å bare bruke steinøkser, de reiste statuen med en egen teknikk, hvor man legger masse småstein under den, litt og litt, slik at den litt og litt går oppover. Det er likevel en veldig vanskelig oppgave, da en feilplassert sten kan få hele prosjektet til å rase. De mente også at nå lå der en stor ”steinhaug” rundt statuen, og man kunne da ta ”hatten”, bære den opp på stenene og legge den på toppen av statuen. Man trenger likevel nok personer til å bære hatten til toppen, da den jo veier flere tonn.

Thor Heyerdahl og etterkommere på øya eksperimenterer med å lage en moai og reise den ved bruk av teknikker fortalt i generasjoner av deres forfedrer.

I tillegg til moaiene så er det mye med denne øya som er spesiell. For det første så er det den mest ensomme øya i verden. Den hører til Chile, men ligger hele 3515 km vest for Chiles kyst, i tillegg ligger den 2075 km nærmeste befolkede land. Øya er blitt dannet av tre undersjøiske vulkaner som nå ligger over havoverflaten. Noen av vulkankratrene er fylt med vann, og her har innbyggerne plantet siv, som de bruker til blant annet bygge hytter, båter og annet redskap de trenger for å overleve. Vannene vil også bli brukt til drikkevann i tørkeperioder. Øya har veldig dårlig vekstklima, og har i dag nesten ingen vegetasjon. For veldig lenge siden var øya dekket av nesten bare palmer, men har etter hvert død ut. Det blir antatt at 70 % av øya var dekket av palmer. Ulike teorier er gitt på hvor det ble av palmene. Nyere forskning skylder på rottene, da det var veldig mange rotter, og de spiste opp frøene til palmene raskere enn de klarte å gro. Noen skylder på sauene som ble satt ut på øya for å beite. Denne teorien er ganske usannsynlig, da men antar at palmene allerede var borte på denne tiden. Den vanligste teorien går på at innbyggerne hogget ned palmene, en etter en, for å bruke de til å produsere statuer. Statuene ble større og flere, og trærne ble færre. De brukte palmestokkene til å frakte og reise statuene. Forskere lurer veldig på hva de innfødte tenkte da de eventuelt hogget ned den siste palmen. Øya er derfor blitt veldig følsom mot vind og vær, og folk brukte ofte huler i øya til å oppholde seg i. Var man på land, bodde befolkningen i sivhytter.

Utgraving av maoer som er bitt offer for jordsig og vær og vind

Et av vulkankraterene på øya som er fylt med vann

Hulene på øya har en spesiell betydning for de innfødte, og blir kategorisert som hellige. Når Heyerdahl kom til øya oppdaget han at innbyggerne var veldig overtroiske, og man måtte utføre ulike ritualer før man kunne tre inn i hulene. Man trodde på at alle hadde en aku aku hver, som en slags ånd hver person har over seg. Det var av denne ånden man måtte få lov til å gå inn i hulen. Hulene var gamle familiehuler, bevart over flere generasjoner. I hulene ble det oppbevart steinfigurer som forfedrene deres hadde hogget ut. Disse figurene lignet ikke noe på figurene man tidligere har assosiert med Påskeøya, og var blant annet av slanger, angripende hunder og andre liknende ekstreme figurer. Flere av innbyggerne gav slike figurer til Thor Heyerdahl i gave.

Øya møtte en brå slutt, og mye katastrofe endte samtidig på øya. Flere teorien handler om hvordan øya kunne ta en så brutal vending, og hvordan befolkningen nesten ble utryddet. På det meste regner man med at det er 15 000 innbyggere på øy. Kunne det være at øya ikke klarte å gi nok mat til så mange personer? Noen skylder også på borgerkrigen mellom Kortørene og Langørene. Det blir sagt at Kortørene gjorde motstand, og ikke lenger ønsket å ta ordre fra Langørene, og gikk til angrep. I tillegg kom det sykdommer fra skip fra de hvite som kom på besøk til øya. Et slaveskip kom også å tok med seg store deler av befolkningen, og det blir sagt at kun 3 personer av flere tusen, kom tilbake. På det verste var det kun 100 innbyggere på øya. Man tror også at krisen på øya resulterte i kannibalisme og en mennesketom øy.  

Når Thor Heyerdahl kom til øya var det ingen på øya som ikke var opprinnelig derfra, utenom et par menn som var sendt fra staten Chile. Mat og annet gods ble ikke fraktet hit, og man levde kun av det naturen gav. Det var heller ingen trær her på midten av 1900-tallet. I dag er det plantet palmer og ulikt på øya, og øya importerer det meste av matvarer og andre nødvendigheter. Dette gjør imidlertid at øya er veldig følsom for forhold som gjør at man ikke får forsyninger inn i tide, og man kan risikere å gå tom. I dag er Påskeøya blitt global, og har gode forbindelser med fastland. Øya lever for det meste av turisme, og det er omkring 70 000 turister som kommer her årlig, dette tallet er derimot forventet å stige drastisk. Øya ser også på dette som en trussel, og noe som kan skade øya mer enn er godt for den.