Bryllupsreise Stillehavet (del2)

Bryllupsreise New Zeland (del 1)

Queenstown, New Zealand

Etter 800km gjennom New Zealands vakreste natur, kom vi frem til vår siste destinasjon i New Zealand, Queenstown. Fra Christchurch og lavlandet i øst, har vi opplevd kanskje det flotteste New Zealand har å by på. Enger, høye fjell, isbreer, koselige småbyer og fjellpass. Naturen har stått i førersete de siste dagene, og området rundt Queenstown er intet unntak. Byen er omringet av fjelltopper og speilklart vann. Det er umulig å ikke forelske seg i Queenstown, en sjarmerende småby, med en veldig konsentrert bykjerne, flott promenade og en koselig bypark. Rundt byen ruver høye fjelltopper, dekket av snø. Queenstown er også en vinterdestinasjon, med flere store skisenter i umiddelbar nærhet, men i byen Queenstown faller det sjeldent snø. 

Mt Cook, New Zealand

I gangen spilles det piano mens man i vinduet endelig kan skue toppen av Mt Cook. I nydelig lys, i solnedgang. Tåka og skyene har hele dagen låge som et teppe over fjelltoppene. Men nå får vi se grunnen for at vi kom til dette stedet. Nemlig, New Zealands høyeste fjelltopp. Vi er nok ikke der hvor vi bestiger denne toppen. Men en tur til dens tilhørende isbre som ligger i bunn fikk vi til. En fin tur på 5km hver veg, lett nok til å klares av de fleste, men fin nok til å være helt perfekt. Også etter å ha lest at over 80 mann har omkommet ved å prøve å bestige fjellet, er vi nokså sikre på at det er en tur litt over vårt nivå. 

Wellington, New Zealand

Så var vi kommet oss til Wellington. Hovedstad i New Zealand, og landets neste største by. Byen ligger helt sør på den nordlige øya, og er en liten times flytur sør for Auckland Byen er verdens sørligste hovedstad.

Etter 2 flotte dager i Auckland, fortsatte det gode været i Wellington. Wellington er kjent for å være en av de mest forblåste byene i verden, men ryktene sier at "you cant beat Wellington on a good day", og det fikk de helt rett i. Selv med litt frisk vind innimellom varmet solen, og det var en utrolig sterk vårfølelse som traff oss.

 

Auckland, New Zealand

Etter en lang reise fra Norge var det godt å endelig lande i Auckland, par og tredve timer etter at vi forlot Stavanger. Ute var det mørkt og klokken nærmet seg midnatt. Det var godt å endelig sove i en skikkelig seng igjen. Noe døgnville som vi var ble natten kort, og vi var oppe samtidig som solen.

Portugal - Porto og Lisboa - sommeren 2018

 Årets sommerferie gikk til Middelhavet og Portogul. Ferien startet først med en familietur sammen med Sebastian sin familie på Cruise i Middelhavet som både startet og endte i Barcelona. Veldig fine dager til sjøs og til land, men etter en slik tur er det godt å kunne reise videre og ta seg noen dager oss to i et nytt land. Portugal, og spesielt Lisboa har stått på min liste over land å reise til i lang tid. Når turen skulle planlegges bestemte vi oss for å ha en uke til rådighet, og anledningen bøy seg derfor til også å ta turen innom Porto, en havne by som ligger lengre nord i landet. 

Budapest

Budapest kom på perfekt tidspunkt for oss i år. Ferdig med maling av hus og et godt avbrekk fra travle dager på jobb. Budapest er en by som gir deg litt av alt. I sum kan det oppsummeres som en veldig fin by å tilbringe litt etterlengtet ferie. Det er godt å kunne reise tilbake til byer man har vært i før, plikten for å oppsøke turistfeller og obligatoriske severdigheter blir fort eliminert, sammen med stressnivået om å få oppleve alt i byen på de få dagene man er der. I år ble turen en perfekt avkobling hvor mat og avslapping stod i fokus. Veldig godt er det å kunne reise å ta seg et bad på badelandet på Margaret Island når gradestokken bikker 30 grader. I tillegg fikk vi også dratt tilbake til områder hvor vi var for 6 år siden og mimret om turen vår da. Denne gangen fikk vi billige flybilletter med Wizz Air og overnattet på et bittelite Air BNB. En helgetur på budsjett var planen. Likevel har byen mye god mat å by på, og valutaen er ikke i norsk favør, så om hvor mye man sparer kan man sette spørsmåltegn ved.  Her er likevel et lite bildedryss over dagene våre på tur i juni. 

2017, året som gikk...

Hong Kong

Vi reiser fra et av verdens minst befolkningstette land Mongolia, til det landet i verden med høyest befolkningstetthet, Hong Kong. Kontrastene er tydelige og det finnes ikke større glede når man kommer fra et utviklingsland uten fungerende infrastruktur til en av verdens beste byer. I dette blogginnlegget lar vi bildene stå for fortellingen.

Mongolia - del 2: Sentrale Mongolia

Ulaanbaatar bydde på masse. Mat, opplevelser, kunnskap og kultur. Videre ventet et nytt eventyr. Mongolia utenfor byens grenser. Øde, stort og endeløst. Et landskap uten grenser. Å reise rundt i Mongolia er ikke som å reise rundt i andre land, og ved forberedelse av turen kom vi over mange reiseoperatører som arrangerte pakkereiser, hvor transport, overnatting og aktiviteter var inkludert. Etter litt research havnet vi på turoperatøren Horseback Mongolia og reiseruta ”Flavours of Mongolia”. En gruppereise som skulle vare i totalt 10 dager. To dager var allerede brukt i byen, og den resterende uka skulle tilbringes i sentrale Mongolia, on-the-road. I løpet av de 7 dagene på tur bestod reisen i kjøring, overnatting i tradisjonelle Ger, da både i turist-camp og privat hos familier, i tillegg til ulike aktiviteter på veien. I utgangspunktet hadde vi meldt oss på en gruppereise, men med manglende påmeldte, ble det en privat tur, hvor det var oss, en guide og en sjåfør. I tillegg til overnattingen var det også inkludert diverse aktiviteter underveis. Turgåing i fjellene, hesteridning, kamelridning og tempelbesøk var noe av det som stod på planen.

Mongolia - del 1: Ullanbaatar

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal starte å blogge om Mongolia. Det er drøyt 3 måneder siden vi kom hjem, og alle inntrykkene og opplevelsene vi har med oss fra Mongolia har blitt fordøyd. Likevel er det ikke alltid like lett å sette seg tilbake og sette ord på en slik opplevelse. Vi har prøvd med bilder, film og nå ord, likevel blir konklusjonen at Mongolia ikke kan fanges. Det betyr likevel ikke at vi ikke må prøve. Prøve å inspirer andre til å reise tilbake, i våre fotspor.

Vår siste morgning på toget var også vår første morgning i Mongolia. Vi vente blikket ut av vinduene en siste gang for å se på sollyset som fylte det øde slettelandskapet. Landet er rått og tøft, og helt ulikt  alt annet vi kjenner. Nærmere Ulaanbaatar bremset toget ned og vi nærmet oss vår destinasjon. Med sekkene på ryggen gikk vi ut døra, og ned trappa fra vognen til perrongen en siste gang uten å se oss særlig tilbake. Endelig fremme etter 5 netter på tog, men når sant skal sies, så har togturen var en enorm kjekk opplevelse og bør absolutt noteres ned på folks bucketlister.

Vi hadde meldt oss på en guidet tur i regi av Horseback Mongolia. En stor fransk reiseoperatør som skulle vise oss rundt i sentrale Mongolia på 10 dager. I grunnen hadde vi prøvd å få til en gruppereise, men når vi var de eneste påmeldte ble det en tur bestående av oss to, guide og sjåfør. Den første dagen i Mongolia skulle vi imidlertid være alene. Rusle litt rundt i byen, ta bilder og obligatoriske selfies av kjente landemerker, og ikke minst smake på god mat og kommer oss litt etter den lange togturen.

Den Transsibirske Jernbane

18 Juli kl. 2355 triller vi sakte ut av Yaroslayskaya Stasjon i Mosvka. Vi har 96 timers togreise foran oss, 5 netter/4 dager, rett vest, gjennom halve Russland og nordlige Mongolia, før vi er fremme i Mongolias hovedstad Ulaanbaatar. Med oss har vi 2 store handleposer med instant-noodels, potetstappe, frukt, sjokolade, brød og knekkebrød. Og noen Real Turmat fra Norge. Litt proviant må med når vi skal spise 3 daglige måltider om bord på et tog i Russland. Toget har vell og merke en matvogn koblet på bakerst, men historiene vil ha det til at maten er sånn passe, og menyen tynnes ut jo lenger øst en kommer, helt til ny vogn kommer på når vi passerer grensa over til Mongolia.

Med hver vår bærepose fulle av mat, henter vi ut bagasjen på hotellet i sentrum av Moskva. 2 store Bergans sekker på ryggen, pakket for 4 ukers ferie, en dagstursekk på magen, alt skal bæres med til togstasjonen på andre siden av byen. Heldigvis er det lite folk på Metroen, så det er plass til oss begge, uten at vi er til bry for andre. Komsomolskaya-plassen øst for sentrum, her ligger 3 store jernbanestasjoner side om side. Her gjelder det å finne rett stasjon og deretter rett perrong. Noe tidlige er vi, så vi setter oss ned å lar ryggen få litt etterlengtet hvile.

En russisk ung mann ved siden av prøver iherdig å snakke til oss, men med en helt uforståelig russisk skal det mye til for å forstå hverandre. Han vifter med hendene og peker ned på dunkene med vann vi har kjøpt med oss. Vi forstår raskt at han mener at vann er feil drikke for toget. I Russland er det bare en klar drikke som er akseptert på toget, og det er Vodka. Vi prøver å føre en liten samtale ved bruk av norske, engelsk og russiske ord, men gir fort opp og ler litt av hele greia, latter er heldigvis et universalt språk.

Moskva Metro

Metroen i Mosvka. Kanskje verdens mest effektive og opplevelsesrike Metro. Metroen i seg selv er nesten verdt en tur til Moskva alene. Åpnet i 1935, som en eneste 11km lang linje med 13 stasjoner, er den i dag 339km lang og teller 206 stasjoner. Dette gjør den til verdens 5. lengste metro system, og opp mot 9 millioner mennesker går gjennom den hver dag. Noe som er nesten like mye som New York og London til sammen. Metroen har også noen av verdens dypeste stasjoner, med Park Pobedy som den dypeste på 83 meter. Dette er den 3. dypeste i verden.

Etter 3 dagers bruk, kan vi konstantere at ingen andre metroer er like effektive som den i Moskva, og vi har noe erfaring fra andre steder. I enden på hver hall er det en klokke som teller opp fra når forrige tog forlot perrongen, og denne traff sjeldent 2 minutter før nytt tog ruller inn. 9 millioner mennesker daglig, og likevel er det alltid "tomt" på stasjonen.

Men det er ikke effektiviteten som er den store grunn til at turistene finnes veien ned i Mosvka sin Metro. Metroen er også en av de vakreste i verden, om ikke vakrest. Flere av stasjonene er rene museum i seg selv. De fleste bygget under Joseph Stalin sin ledertid, er dem laget i nydelig marmor, høyt under taket og store lysekroner. Bygget for å vise folket Sovjets makt og styrke.

Vi tok oss tid til å oppsøke de flotteste av dem. Heldigvis er de godt samlet, så det er både lett og morsomt å hoppe av togene kun for å beundre stasjonen. En slik metro-safari er absolutt verdt tiden om du skulle finne deg selv i Moskva.

Moskva

Turen startet som vanlig på Stavanger Lufthavn, med hele verden for våre føtter. Denne gangen satt vi oss ombord i en av airBaltics Dash8 med retning  Riga og derfra videre til Mosvka. I Moskva hadde vi bestilt sjåfør som plukket oss opp på flyplassen, da vi landet så sent på kvelden at kollektivtilbudene hadde sluttet å gå. Klokken 03, en tidlig morgen var vi i seng på hotellet midt i Moskva sentrum.

Neste morgen havnet vi på Paul. Et fransk bakeri som serverer alt man kan tenke seg av franske godsaker og frokost. Her viste det seg også at vi skulle bli stamgjester de neste 3 dagene. Fersk eggerøre sammen med godt brød og croissanter og annet bakverk. Moskva viser seg å være ganske fin, selv med fransk frokost, og vi begynte å fundere på om vi ikke skulle oppleve mer av frankrike snart, men det får bli en annen gang. Denne gangen er vi i Moskva og dagen har så vidt begynt. En hel by står klar i sollyset og venter på å bli utforsket. Kameraet er ladet og vi er klar.

Sommerferien 2017 - Mongolia

Drømmen om slettelandskaper, ørkensand i skoa, Dsjengis Khan, netter i ”ger” og barbeque kvelder står og venter. Mongolia står for tur. En gang verdens største rike, større enn Romerriket og mektigere enn USA og Storbritannia i nyere tid. Mongolia er et av verdens land som har lengst historie. Likevel er turisme i Mongolia nytt. På 1900-tallet har landet stort sett vært isolert fra resten av verden. På 2000-tallet begynte mongolene å utforske land utenfor egne landegrenser i mye større grad en før, og turistene begynte å få lov til og reise og oppdage landet. Det vi vet er at landet har flott natur, hvor fjell, innsjøer, sletter og ørken står for mye av landet. I tillegg har urbaniseringen startet å se dagens lys i hovedstaden Ulaanbataar. Det er også naturlig mye kontrast mot hovedstand og resterende av landet. Vi må også huske at Mongolia er å regne som et utviklingsland og store deler av befolkningen bor i Ger på slettelandskapet.

Sommerferien 2017 - Den Transsibirske Jernbane

Det nærmer seg med store skritt sommer, og like sikkert som om sommeren blir regnfull, planlegger vi en større reise. Vi har de siste årene gått bort fra dyre, luksuriøse, pomp & prakt reisene, og heler konsentrert oss om enklere, mer opplevelses orienterte reiser, som bla Machu Picchu, Påskeøya og rundtur i Indokina området. Vi har byttet ut koffert med sekk og vi liker det. Det gir oss mer rom for en lenger reise, som de siste årene har gått fra normalt å være rundt 10-14 dager til nå vare i 20-25 dager.

Da vi i tidlig vinter satt å studerte globusen for kommende sommer, var det flere steder vi falt for. Vi vurderte mye, og som de fleste ganger, så er det Asia vi ser mot. Det gjelder å finne et sted som har sommer på samme tid som oss, og norsk sommertid er hovedsakelig regntid for store deler av sørøst Asia, men da Guro fant et land, et land langt nord, var det lett å la Google gå varm. Når du kun har hatt landet som en fjern tanke, alt du vett er at det er verdens største land uten kyst og at den eneste kjente person derfra levde for 800 år siden, da er en solgt. Det hjelper ikke på entusiasmen når det faller sammen med en reisemåte som er sårt ønsket, Den Transsibirske Jernbane til Mongolia.

Den Transsibirske Jernbane er å regne som verdens lengste jernbanelinje, der den går på tvers gjennom hele Russland. Fra Moskva (er mulig å begynne i St. Petersburg) i vest til Vladivostok i øst, krysser den 7 tidssoner og ruller nesten 9300 km. Den Transsibirske Jernbane har 2 kjente avstikkere til Beijing, den mest kjente (og bereiste) Trans-Mongolske og den noe mindre kjente Trans-Manchurian. Og det er den Tran-Mongolske vi skal benytte oss av. Den skiller lag med resten av den transsibirske jernbane like etter Ulan-Ude, og forsetter da videre til Mongolias hovedstad UlanBaatar og videre til Beijing. Denne ruten, fra Moskva til Bejing, via Mongolia er i motsetning til de andre rutene operert av kinesiske vognsett. Total reisetid fra Moskva til UlanBaatar er rundt 96 timer.

Kavalkade 2016

2016 har ikke annet enn fløyet forbi. Vi har i år reist på en av våre vakreste eventyr, nemlig vår 3 ukers lange tur rundt i Vietnam, Laos og Kambodsja. Vi har også fått vendt oss andre veien, vestover, mot USA og Canada. Canada gav absolutt mersmak, og et sted vi garantert kommer tilbake til.

Imellomtiden har neste års reise begynt å ta form. Vi er tidlig i prosessen men stikkord er Transibirske jernbane, Moskva og Mongolia. Vi gleder oss til å komme skikkelig igang med planleggingen og selvfølgelig til sommeren når selve reisen skal ta sted.

Så, for årets som har gått, her er en oppsummering:

Seattle og Vancouver

Noen ganger kommer det så gode tilbud, at en ikke kan la vær å bestille. Og det var det som gjorde at vi endte opp i Seattle og Vancouver i noen dager i slutten av September.

I slutten av Mars kjørte flere Star Alliance selskaper en veldig målrettet kampanje mot 4 utvalgte Skyteam dominerende destinasjoner i USA. Atlanta, Minneapolis, Seattle og Salt Lake City. Byer som er dominert av Delta, og deres partnere i Skyteam. Utreisen måtte være Oslo, og destinasjon måtte være en av 4 byer, men med flere muligheter med tanke på flyselskap og mellomlandinger. 

Jeg har alltid hatt sansen for Air Cananda, og i lengre tid hatt et ønske om å prøve dem, spesielt i business class, hvor de har flotte detaljer i både sete og service. Selv om jeg i booking øyeblikket var noe i tvil om å gå for Air Canada begge veier, så kan jeg nå i ettertid si at jeg gjorde et godt valg. 

Til slutt viste sluttsumen 11 990kr, for 2 passasjerer i business class, tur/retur. Og reiseruten ser dere under. Via London og Vancouver på utreise, og via Toronto og København på hjemreise.

Del 3: Sør-Vietnam; Ho Chi Minh-City

Fra Hoi An er det en liten time  med fly til storbyen Ho Chi Minh-City. De lokale kaller byen  fremdeles ”Saigon”, byens tidligere navn. Byen er fremdeles også godt kjent under det gamle navnet både nasjonalt og internasjonalt. Grunnen til navnebyttet skyldes sammenslåingen av Nord- og Sør-Vietnam i 1976. Ho Chi Minh var president og statsminister i Nord-Vietnam under krigen.

I byens kjerne bor det omkring 5 millioner mennesker, og Saigon er virkelig en storby hvor man får kjenne på det pulserende bylivet, og ikke minst den kaotiske trafikken, som er kjennetegnet for storby i Vietnam. Beveger man seg ut av kjernebyens grenser øker innbyggertallet til 9 millioner, og dette vokser stadig.

Vel utstyrt med Lonely Planets reiseguide benyttet vi første dag til å ta en "walking tour” som det så fint er beskrevet i boka. Da var vi innom flere kjente mat-markeder, landmerker, bygninger og andre historiske steder som er av betydning for Saigon. På denne måten ble vi litt kjent med byen og dens liv og historie. Vi beveget oss taktisk mellom mopeder, biler og travel trafikk. I Saigon er det litt mer orden på trafikken enn i Hanoi. I Hanoi er det kaos uten systematikk, mens i Saigon er det noen lyskryss og overgangsfelt som faktisk blir brukt. Dermed, noe lettere å komme seg frem. Likevel er det en stor utfordring med at fortau også blir brukt av mopeder og det er nærmest like trafikkert på fortauet som på veien, men dette er en helt annen utfordring. Likevel ingen uhell. Det er tydelig at trafikantene vet hva de driver med, og har noe kontroll, selv om det for oss virker ukontrollert og kaos.