Vi ankom Siem Reap som første destinasjon på vår reise. Siem
Reap er en by utviklet etter turistenes behov. Her komme folk for å bo mens de
utforsker tempelbyen Angkor. Byen er derfor også formet slik, og byen livnærer
seg derfor i stor grad av turisme. På forhånd hadde jeg avtalt transport med
hotellet. De skulle hente oss på flyplassen og kjøre oss til hotellet, gratis.
Supert, tenkte jeg. Som regel er det Sebastian som pleier å stå for
transportetappene, men siden det var jeg som hadde booket hotellet ble det
slik. Litt stolt over å ha fikset transport, fikk jeg imidlertid litt
bakoversveis men samtidig latterkrampe når sjåføren vår kom fresende med en liten
tuc tuc. I pøsregn (mangoregn, som Sebastian så fint sier) stuet vi våre to
sekker og oss selv i den lille vognen han hadde bak på mopeden og kjørte av sted.
Sjåføren hadde kun en utslitt regnponcho til å beskytte seg mot de store
dråpene fra oven.
Tuc tuc er nemlig tingen i Siem Reap, som vi fort fikk
erfaring med. Sjåføren som hentet oss på flyplassen fikk også gleden av å ha
med oss å gjøre de neste dagene, da det er store avstander mellom templene. Han
ble derfor vår private sjåfør for kun $20 dagen. I Kambodsja er den offisielle
valutaen Riel, likevel er det dollar som florerer. Går man i minibanken for å
ta ut penger, er det dollar vi får ut. Nok et trygt tegn på turistenes inntog i
landet.
