De fleste nordmenn har hørt om øya Bali, en stor øy tilhørende
landet Indonesia. Flere har nok også sine forskjellige oppfatninger eller
inntrykk av øya. Noen kjenner den som fest og moro, hvor norsk ungdom reiser
etter fullført videregående for å ta del i festen og lese litt Exphil mellom
slagene. Andre kjenner den kanskje som et magisk sted, hvor solen går ned
mellom rismarker og vulkaner, alt i skjønn forening. Bali byr nemlig på begge
deler, og mer enn så. Det er ingen hemmelighet at vi kom til Bali for å ta del
i øyas magiske atmosfære. Vi booket oss inn på en privat villa i Ubud. Hjertet
av Bali. Her møter regnskogen rismarker, og rismarker møter vulkaner. Og man
kan ikke annet enn å bli forelsket i stedet.
Sammen med andre turister, klare for sol og eventyr, ankommer vi
øya etter en rask flygning fra Perth i Australia med Garuda Airlines. Strekket
er ikke mer enn 3,5 time, helt overkommelig for en flytur en tidlig morgning.
Flyplassen på Bali er ny og skinnende, og er i å for seg et smykke av en
flyplass. Utstyrt med vakre bygg og fontener. Vi hadde bestilt en Villa på
hotellet The Samaya Ubud, omkring 1,5 times kjøretur fra flyplassen. Hotellet
er plassert midt i regnskogen, mellom rismarker og templer. Hotellet består av
19 villaer, alle utstyrt med eget basseng, og privat område. Vi må nok innrømme
at dette er det fineste hotellet vi noen gang har tatt oss inn på, (og tatt oss
råd til). Men med tre netter til rådighet på en slik plass, kan man ikke annet
enn å gå for det beste. The Samaya ligger bygget i
fjellsiden, hvor villaene ligger på rekke og rad ned mot elven. Lokalisasjonen ikke annet enn perfekt. Fra frokostbordet kan man skue ut over
soloppgangen, og på de lokale som dyrker ris på markene på andre siden av dalen.
Når man står slik å skuer ut over landskapet, er det nesten som man ikke tørr å
blunke, i frykt av å miste øyeblikket.
