Mongolia - del 2: Sentrale Mongolia

Ulaanbaatar bydde på masse. Mat, opplevelser, kunnskap og kultur. Videre ventet et nytt eventyr. Mongolia utenfor byens grenser. Øde, stort og endeløst. Et landskap uten grenser. Å reise rundt i Mongolia er ikke som å reise rundt i andre land, og ved forberedelse av turen kom vi over mange reiseoperatører som arrangerte pakkereiser, hvor transport, overnatting og aktiviteter var inkludert. Etter litt research havnet vi på turoperatøren Horseback Mongolia og reiseruta ”Flavours of Mongolia”. En gruppereise som skulle vare i totalt 10 dager. To dager var allerede brukt i byen, og den resterende uka skulle tilbringes i sentrale Mongolia, on-the-road. I løpet av de 7 dagene på tur bestod reisen i kjøring, overnatting i tradisjonelle Ger, da både i turist-camp og privat hos familier, i tillegg til ulike aktiviteter på veien. I utgangspunktet hadde vi meldt oss på en gruppereise, men med manglende påmeldte, ble det en privat tur, hvor det var oss, en guide og en sjåfør. I tillegg til overnattingen var det også inkludert diverse aktiviteter underveis. Turgåing i fjellene, hesteridning, kamelridning og tempelbesøk var noe av det som stod på planen.

I en utslitt Mitsubishi uten setebelter og nakkestøtter startet vår reise ut i Mongolias øde landskap. Vår sjøfør var en eldre mann, om han var 60 eller 70 år fikk vi aldri tak på. Men erfaring på disse veiene hadde han virkelig. Vår guide var ei koselig dame i 30-åra, som jobbet som lærer som sin fulltidsjobb, men hadde sommerjobb som guide. Med disse to i forsete og oss to i baksete startet ett 7 dagers langt eventyr. At bilen skulle holde hele turen var noe overraskende da veiene er noe for seg selv. Ut fra hovedstaden er det asfalterte veier. Det vil imidlertid ikke si samme standard som hjemme, og kjøreturen kan være nokså turbulent og slitsom. Etter hvert startet veiene som på engelsk går under begrepet Dirt roads. Med andre ord har det blitt til veier for man har kjørt på samme område mange ganger, på samme måte som man danner stier i skogen. Dirt Roads er over slettelandskapet, gjennom steinurer, over elvemunninger, forbi fjellkjeder og over surpe. Dirt Roads er hullete, humpete og krevende. Veiene er tidskrevende og avstandene blir ufattelig lange. Areal blir satt i perspektiv. Vi tilbakela timevis på disse veiene. Dag ut, og dag inn. Over elver og over steiner. Gjennom regn og solskinn. Likevel var det ikke et uhell, eller en gang vi satt oss fast. Ikke en eneste nakkesleng. Sjåføren hadde et liv med erfaring på disse veiene, og kjørte oss fra sted til sted med stor presisjon og konsentrasjon. På slike veier blir fort gjennomsnittlig hastighet 20-30 km/t. Når man skal på en dag kjøre avstander som tilsvarer Stavanger-Bergen, i denne farten, på disse veiene, blir avstander satt i perspektiv. Vi kom oss likevel fra camp til camp, og nettene hos familiene hvor vi hadde en kjørefri dag ble ekstra verdifull. Likevel er kjøreturen en stor del av opplevelsen og man ville ikke vært foruten.

En familie på flyttefot 

Vårt fremkomstmiddel for den neste uka 

Vi kjører i vakre og utemmet omgivelser

Veiforholdene i Mongolia  

En etterlengtet kjørepause ved elven. Klarer man å kaste en sten over fjellet i bakgrunnen betyr det lykke. Imidlertid umulig å gjennomføre. 

I løpet av uken på tur var det 4 netter vi tilbragte hos familier. To netter hos hver familie. Familiene hadde samarbeid med vår reiseoperatør Horseback Mongolia, og disse har sponset familiene med ekstra gjeste-Ger som vi fikk bo mens vi besøkte familiene. Å få besøk av turister er en ekstra inntektskilde for familiene som bor som nomader i det Mongolske landskapet. Den ene familien vi besøkte bodde ved skogen. Her var det idyllisk og frodig. Familien bestod av mor, far og ei lita jente på 3 år. Foreldrene var noe eldre enn oss. Livene våre blir så fort veldig forskjellige når man begynner å sammenligne. Familien var godt opptatt med drift av dyr og hushold. Moren i familien drev med matlaging dagen lang, og barnestell. De laget smør, vodka, melket dyra, laget middag og alt som hører med. Vi fikk være med å lage dumplings og se på når de laget hotpot, vodka og smør. Mannen i huset drev med dyrehold og slakting. Vi fikk se når familien slaktet ei geit de skulle spise til middag. Ellers utartet livet seg som vanlig for disse menneskene. Slekten kom på besøk og det var på et tidspunkt mye folk i campen. Hos den andre familien var det et godt voksent ektepar som bodde. Ungene hadde vokset opp og flyttet til byen. Familien bodde rett ved en liten elv som rant forbi og som familien brukte til å livnære seg på. Ingen vegetasjon var i sikte, kun slettelandskap. Familien brukte derfor tørket kukaker til fyring. Litt skeptiske til dette var vi i begynnelsen, men ettersom vi begynte å bruke det og det ikke luktet og var veldig renslig var det ikke lenger rart. Kuene spiser kun gress, og er derfor i teorien tørket gress man brenner, og derfor ingen lukt. Vi fikk være med på å melke hester, se på dyreholdet, og spise middag med familien i deres Ger. Ett stikkord om familiene i Mongolia er at de er veldig gjestfrie, og tar deg godt i mot og inviterer deg inn i sine hjem.

Familein sommercamp

Familein har flere Ger. 3 stk er til gjester i samarbeid med Horseback Mongolia, og noen bruker selskapet til oppbevaring av mat og matlaging, i tillegg til en familie Ger.

Jeg og guiden er med damen i huset og lærer å lage dumplings

Familiens 3 åring er og gjerne med å hjelper 

Dagens ferdige middag. 

Famileins menn må slakte en geit for dagens middag

Motorsykler er den nye hesten

Famileien lager vodka av fermentert yoghurt med å skille ut alkoholen. 

Damene må renske innvollene til geiten som mennen slaktes. Her brukes alt. 

Vi får opplæring i hvordan hotpot lages. En rett som minner veldig om fårikål, bare med flere grønnskaer og kokes i en trykkoker på bålet. 

Neste familie kor langs denne elven. En luksus å ha rent vann til å vaske seg litt i.

Kumøkk ligges til tørking og blir brukt til fyring og matlaging. 

Vi får spise middag med familien og husets dame har laget tradisjonelle nudler med tørket kjøtt som er en vanlig rett på vidda når man ikke har stor tilgang til ferske varer.  

Inne i familiens Ger hvor familien bor og lager mat. I bakgrunnen ser man vask og oppvaskmaskin som blir brukt i det daglige livet.  

Sjåføren vår sovnet på familiesenga etter middag. 

Hver 2. time må familien ut å melke hestene. Hestemelken blir brukt til å lage fermantert hestemelk som de selger, på lokalt kallt Airag. 

Mengden hestemelk fra å melke alle hestene i flokken. Derfor viktig å melke ofte, da mengden på hver melking er veldig liten. 

Tradisjonelt bor nomader og mongolene i Ger. Dette er et rundt telt som er satt opp av bjelker på innsiden og dekket med ull på utsiden. Man tror at Ger har blitt brukt som bosted i over 3000 år. Ger har en trestruktur på innsiden som i fleste tilfeller er malt orange, og utformet med rosemaling. Døren er også en måte som familiene kan uttrykke seg, og vi så flere Ger med utrolig flotte og utsmykket dører. På innsiden har familiene alt de trenger i det daglige livet, alt i et rom. Når man trer inn i en Ger skal man aldri trø på dørkarmen, og man skal alltid gå til venstre. På høyre er siden til kvinnen og kjøkkenet. På venstre side står en seng, og på midten i Ger er det et alter. Her er det ikke lov å sitte foran, og man setter seg derfor på senga til venstre, eventuelt rundt et lavt bor på lave stoler (som barnemøbler) som familien har i midten av Geren. Langs veggene har familiene alt de trenger. I de Gerene vi besøkte var det to senger, oppvaskmaskin, fryseboks, tv, telefon, hyller, gryter, og andre dagligdagse behov. I midten står ovnen som familien bruker til all matlaging. Her fyrer de med ved om tilgjengelig, eller kukaker. I turistcampene bestod Geren av et åpent rom med senger langs kantene, og er kun satt opp for overnattingsforhold.

En moderne Ger på vår første tourist-camp. Laget av takpapp. Ikke helt samme opplevelse som en tradisjonell Ger. 

Tourist-Camp

En Ger er bygget opp av struktur på veggene og søyler i taket som støttes av bjelker midt i rommet. Tradisjonelt er så Geren kledd med ull og filt. 

Tradisjonelt er treverket i Geren malt orange og dekorert med rosemaling. 

Dørene i Geren er gjerne flott dekorert med rosemønster.

Innredning i en gjesteger i regi av Horseback Mongolia. 

Klimaet i Mongolia er varierende. Landet ligger høyt over havet og har derfor store forskjeller mellom dag og natt, og ikke minst mellom vinter og sommer. Når vi var i Mongolia varierte temperaturen mellom 20 grader om dagen til 0 om natten. Det var da godt å ha mulighet til å fyre i ovnen hos familiene. Vi overnattet på omtrent 2000 meter over havet. Om vinteren derimot trekker temperaturen ned til minus 30. Nomadene er derfor veldig opptatt av å spise mye fett på sommeren for å ruste kroppen til kulden som kommer. Uansett vær bor disse i Ger i et utemmet landskap. En gruppe mennesker som over tid har tilpasset seg et tøft og nådeløst klima.

Menneskene i Mongolia som bor som nomader lever av dyrehold og stell. Sommeren brukes til å forberede vinteren. Dyr slaktes og gjøres klar, kjøtt tørkes, slik at det alltid er mat å få. Det dagligdagse livet handler om verden omkring dyrene. Dyrene skal melkes og ha mat. Dette er grunnen til at nomadene flytter rundt på seg slik de gjør, nemlig tilgang på mat for dyra. De spiser stort sett gress, og det er derfor viktig å finne et område uten tørke, og med god vegetasjon. I vår ferd gjennom landet kjørte vi forbi mange nomader som var på flyttefot. De pakker da med seg Ger på bilen og tar med seg alt de eier på lasset. Dyrene hyrdes av av unggutter på mopeder, slik er den moderne gjeter i dagens Mongolia.

Horseback Mongolia er best kjent for sine hesteturer. Flere av turene de arrangerer tilbringes dagevis på hesteryggen. Med vår begrensede erfaring på området, nøyde vi oss med en dag hesteridning. Hestene i Mongolia er ikke som hestene her i Norge. De er halvtamme, og veldig små. Man er derfor veldig forsiktig når det kommer til av å påstigning, klapping og lignende, da de ikke skal stikke av eller sparke. Vi fikk låne hver vår hest, som ble ledet av henholdsvis guiden og en venn av familien. Turen tok oss opp gjennom skogen, forbi et fossefall og innover dalen til vi kom til et vann. Her er det ufremkommelig med bil og det er kun for fot eller hest man får se området. En ufattelig flott natur, så langt fra alt man kommer. Man føler seg med ett veldig fjern fra alt, men med en utrolig fred. En uke uten mobildekning gjør også noe med en. Utenom dette fikk vi også være med på mange flere aktiviteter. En dag tok vi på oss tursko og begynte å gå opp bakkene i Öndör Ulaan Hill. Turen gikk til Tovkhon Ermitage. Et tempel langt opp i fjellsiden, 2312 meter over havet, med en utsikt over Khangajfjellene, en fjellkjede i sentrale Mongolia. Fjellkjedens høyeste topp er 4031 meter over havet. Fra den ene familien fikk vi oss også en fottur til Naiman Nuur National park, til ”Eight lakes”. ”Eight lakes” er navnet på 8 innsjøer som ligger på rekke og rad innover dalen. Området er formet av tidligere vulkanutbrudd og området er kun mulig å nå til fots eller på hesteryggen. Vi ble kjørt til toppen av fjellet, 2800 meter over havet, og skulle gå ned til den ene innsjøen. Innsjøen ligger nede i en dal, og man måtte derfor klatre over fjellet og ned dalsiden. En fin tur med flott utsikt. Hjemturen var noe tyngre da turen artet seg opp samme fjellside som vi gikk ned. I alt så glemmer man at man befinner seg på en høyde over havet på nærmere 3000 meter, noe som merkes godt ved fysisk aktivitet. Det tok noe tid å komme oss opp bakkene, men med en god mestringsfølelse når vi nåde toppen. En gåtur på totalt 12 km med 300 høydemeter. Resten av ettermiddagen ble imidlertid tilbrakt til å hente igjen kreftene som vi la igjen i bakken. På vår rute tilbake til Ulaanbaatar den siste dagen stoppet vi for natten i Mini Gobi. Gobi er en av Asias største ørken, og ligger sør i Mongolia og nordlige Kina. Imidlertid var dette litt langt å reise til med vår tid i Mongolia, og vi besøkte derfor Mini-Gobi. Ikke helt en verdig erstatter, men sand og kameler var også her. På kvelden fikk vi låne hver vår kamel og red inn i solnedgangen.

Tovkhon Ermitage

Utsikt fra tempelet utover Khangajfjellene

Turen på hesteryggen gikk langs dalen i et fredfullt landskap. 

En av "Eight Lakes"

Et lite stopp for å plukke skogens gull, markjordbær

Mongolias lengste fossefall på 18 meter.  

På toppen og på veg ned til "Eight Lakes". Innsjøen som ligger i andre enden av den vi ridde til forrige dag.

Forflyttet oss til Mini-Gobi. 

Nattes turist camp. 

Vårt opphold i Mongolia ble avsluttet med ytterligere en siste dag i byen. Her fikk vi kost oss med å handle Kashmir på kjøpesenteret, spist vårt siste måltid med Indisk mat og fordøyd alle inntrykkene de siste ukene. En opplevelse for livet. Nå gjenstår det bare å finne nye anledninger til å besøke flere plasser i Mongolia. Et stort land med mye å se. Jeg håper vi kommer tilbake.

Gruppebilde sammen med sjåføren og guiden foran vårt berømte fremkomstmiddel