Del 3: Sør-Vietnam; Ho Chi Minh-City

Fra Hoi An er det en liten time  med fly til storbyen Ho Chi Minh-City. De lokale kaller byen  fremdeles ”Saigon”, byens tidligere navn. Byen er fremdeles også godt kjent under det gamle navnet både nasjonalt og internasjonalt. Grunnen til navnebyttet skyldes sammenslåingen av Nord- og Sør-Vietnam i 1976. Ho Chi Minh var president og statsminister i Nord-Vietnam under krigen.

I byens kjerne bor det omkring 5 millioner mennesker, og Saigon er virkelig en storby hvor man får kjenne på det pulserende bylivet, og ikke minst den kaotiske trafikken, som er kjennetegnet for storby i Vietnam. Beveger man seg ut av kjernebyens grenser øker innbyggertallet til 9 millioner, og dette vokser stadig.

Vel utstyrt med Lonely Planets reiseguide benyttet vi første dag til å ta en "walking tour” som det så fint er beskrevet i boka. Da var vi innom flere kjente mat-markeder, landmerker, bygninger og andre historiske steder som er av betydning for Saigon. På denne måten ble vi litt kjent med byen og dens liv og historie. Vi beveget oss taktisk mellom mopeder, biler og travel trafikk. I Saigon er det litt mer orden på trafikken enn i Hanoi. I Hanoi er det kaos uten systematikk, mens i Saigon er det noen lyskryss og overgangsfelt som faktisk blir brukt. Dermed, noe lettere å komme seg frem. Likevel er det en stor utfordring med at fortau også blir brukt av mopeder og det er nærmest like trafikkert på fortauet som på veien, men dette er en helt annen utfordring. Likevel ingen uhell. Det er tydelig at trafikantene vet hva de driver med, og har noe kontroll, selv om det for oss virker ukontrollert og kaos.

Saigon er en mer utviklet by en de andre stendene vi ha vært i Vietnam på reisen. Her finner vi skyskrapere i god forening med eldre markeder og bygninger. Byen er proppet full av nymotens butikker og varehus, men samtidig like full av historie. Vi finner historiske bygg og monumenter som statuen av Ho Chi Minh som hilser til byen, og Reunification Palace, og bakgrunnen for landet og dens tidligere ledere kommer tydelig frem, selv om man ikke oppsøker slik informasjon. Renuification Palace ble forlatt i 1975, etter fallet av Sør-Vietnam. Palasset var hjem og arbeidssted for presidenten i Sør-Vietnam. Vi fikk tre inn i de forlatte haller og rom som om det var 1975. Hvor sengen til presidenten fremdeles stod, og helikopteret stod klar på taket. Ellers er franskmennenes påvirke av byen tydelig i form av Notre-Dame Katedralen som står midt i byens sentrum. Bygget av franske kolonister mellom 1863-1880. Rett ved ligger også Saigon Central Post Office i god fransk stil, også bygget i slutten av 1800-tallet. Begge bygg er i dag store turistattraksjoner og kjente landemerker i Saigon. Dette er ikke uten grunn da byggverkene er utrolig flotte, men man kan likevel ikke la være å føle at de er noe malplassert her i Asia.

Ellers var Saigon som storbyer flest, vi lot storby være storby, og koste oss med å oppleve dens travle gater, stilige fontener og nattelys. Ikke minst fant vi også en av turens beste matopplevelser, Banh Mi, selv om denne ikke helt målte seg med hva vi fant i Hoi An tidligere. Likevel, lunsj til 15 kr, hvem kan klage?

I Vietnam og store deler av Sør-Øst Asia er menneskene her kjent for sine spisse hatter av strå. Spesielt i Vietnam sitter damene på fortauene med stråhattene sine på snei, og gartneren i parken likeså. Jeg kunne med det i tankene ikke reise videre før et par hatter var kjøpt inn til eget bruk. Så vi gikk på det lokale markedet, kjøpte to hatter for omkring en tjuekroning. Nå er vi akkurat like stilige som gjennomsnittsvietnameseren, det hjelper jo også på at vi i min familie har litt Aisa-øyner, likheten er jo nærmest uslåelig nå når hatten også er på plass!