Sommerferien 2017 - Den Transsibirske Jernbane

Det nærmer seg med store skritt sommer, og like sikkert som om sommeren blir regnfull, planlegger vi en større reise. Vi har de siste årene gått bort fra dyre, luksuriøse, pomp & prakt reisene, og heler konsentrert oss om enklere, mer opplevelses orienterte reiser, som bla Machu Picchu, Påskeøya og rundtur i Indokina området. Vi har byttet ut koffert med sekk og vi liker det. Det gir oss mer rom for en lenger reise, som de siste årene har gått fra normalt å være rundt 10-14 dager til nå vare i 20-25 dager.

Da vi i tidlig vinter satt å studerte globusen for kommende sommer, var det flere steder vi falt for. Vi vurderte mye, og som de fleste ganger, så er det Asia vi ser mot. Det gjelder å finne et sted som har sommer på samme tid som oss, og norsk sommertid er hovedsakelig regntid for store deler av sørøst Asia, men da Guro fant et land, et land langt nord, var det lett å la Google gå varm. Når du kun har hatt landet som en fjern tanke, alt du vett er at det er verdens største land uten kyst og at den eneste kjente person derfra levde for 800 år siden, da er en solgt. Det hjelper ikke på entusiasmen når det faller sammen med en reisemåte som er sårt ønsket, Den Transsibirske Jernbane til Mongolia.

Den Transsibirske Jernbane er å regne som verdens lengste jernbanelinje, der den går på tvers gjennom hele Russland. Fra Moskva (er mulig å begynne i St. Petersburg) i vest til Vladivostok i øst, krysser den 7 tidssoner og ruller nesten 9300 km. Den Transsibirske Jernbane har 2 kjente avstikkere til Beijing, den mest kjente (og bereiste) Trans-Mongolske og den noe mindre kjente Trans-Manchurian. Og det er den Tran-Mongolske vi skal benytte oss av. Den skiller lag med resten av den transsibirske jernbane like etter Ulan-Ude, og forsetter da videre til Mongolias hovedstad UlanBaatar og videre til Beijing. Denne ruten, fra Moskva til Bejing, via Mongolia er i motsetning til de andre rutene operert av kinesiske vognsett. Total reisetid fra Moskva til UlanBaatar er rundt 96 timer.

Den Transsibirske Jernbane ble påtenkt på midten av 1800-tallet. Det var etterhvert et stort behov for en raskere måte å komme seg gjennom Russland, til Vladivostok, som var blitt en stor stillehavsbase for Russland. Tidligere var den raskeste måten å komme seg fra St. Petersburg til Vladivostok med tog til Hamburg, båt over Atlanterhavet, tog gjennom USA, og båt fra vestkysten av USA til Vladivostok. Mangelen på vest/øst elver, gjorde at hest og kjerre ble brukt som transportmiddel gjennom Russland.

Bygging av den transsibirske jernbane begynte i Vladivostok i 1891, og skulle ta 25 år, frem til 1916. Banen ble bygget med dobbeltspor på den vestlige delen, mens det på 20-tallet ble laget dobbeltspor på hele banens 9300 kilometer.

Det kjørs flere typer tog på jernbanen gjennom Russland.  Kinesiske, Russiske og privat eide. Og den transsibirske jernbane kan oppleves på flere forskjellige måter. Fra private luksustog til det originale i 3. klasse. Selv skal vi reise med tog nr #43. Det mest kjente, og helt klart det med flest turister på. Reisen starter i Moskva og forsetter 6 dager til Beijing. Toget er kjørt med kinesiske vogner med kinesiske ansatte, i motsetning de resterende tog på banen som er hel russiske.

Vi har valg å betale for en første klasses lugar. Dette for å få en lugar for oss selv, med 2 senger. Det koster litt ekstra, men når vi skal være på reise i 4 dager/5 netter, kan det være greit å gjemme seg litt bort. Unngår med vilje å skrive litt lite om selve toget, da vi heler kan fylle ut med informasjon og bilder når vi selv reiser gjennom Russland.