Julemarked i München

I god tradisjon kom vi oss denne julen også ut på vår årlige juletur. Vi har i flere år tatt oss tid til en juletur ut av Norge. Komme oss bort fra kjas og mas, og julekaosen som herjer hjemme. Det er ikke alltid at kaosen er mindre der vi har kommet, og gjerne møter vi på mer kaos og mer julestress enn i gatene hjemme. Det viktigste er likevel at vi senker skuldrene, slapper av og kan nyte litt herlig og god julestemning. I år gikk turen til München i Tyskland. I tillegg tok vi en dagstur ned til Innsbruck i Østerrike. Tyskland er kjent for sine vakre julemarkeder, og vi har tidligere besøkt Frankfurt i juletider. Vi har hørt mye fint om München, og jeg har til og med hørt at det er det beste julemarkedet i Tyskland. München er en vakker og historisk by, men den er likevel veldig preget av å være en europeisk storby. I byens kjerne, merket man likevel ikke så mye til dette, og byen viste seg fra sin beste side.

Av tid til rådighet hadde vi to hele dager, én i hver by. Tidsmessig var dette veldig bra, og vi fikk gjort alt vi ønsket. I tillegg hadde vi en halv dag i München før vi tok flyet hjem på søndag ettermiddag. Vi hadde ikke lagt så mange planer om hva vi skulle gjøre på turen. Noen ganger synes vi det er greit å gjøre en del planlegging på forhånd, andre ganger ikke. Nå var planen rett og slett gjøre det som falt oss inn. Se på julemarkedene, spise god mat, og nyte hverandres selskap.

I München fant vi oss et kirketårn til å skue ut over byen i, nemlig tårnet i St Peters kirken. Byen eldste kirke, og ble først reist i 1180 etter vår tidsregning. Etter dette har den blitt ødelagt noen ganger, og sist gang under 2. Verdenskrig, da den ble nesten helt ødelagt. Dette gjelder også store deler av byen. München ble hardt rammet under krigen. Byen har i ettertid blitt bygget opp i samme stil, og flere av de gamle byggverkene har blitt reist i sin originale stil. Dette gjelder også Peterkirken, som stod ferdig restaurert i 2000. Et par hundre trappetrinn, store mengder melkesyre, og noen minutter senere stod vi på toppen av byen, med utsikt over hele sentrum. Vi kunne se ned på Maria plassen, hvor menneskene som løp rundt på julemarkedet så ut som små legofigurer. Vi liker å ta oss en tur opp i høyden når vi er på tur. På denne måten får vi et lite overblikk over byen.

Gleden er nok ikke større enn når jeg finner en strikkebutikk på et hjørne. Her var det proppet med garn i kjekke farger, og noen fikk også bli med hjem. Hva det skal strikkes av garnet, er fremdeles ikke bestemt.

Noe av det kjekkeste med å reise på julemarked er all den gode maten. Jeg er ikke så voldsom på å kjøpe dill og dall som de koselige damene selger. Vell er det koselig og fint, men så er tendensen til at alt ikke er like fint når man kommer hjem, og så havner det i den kjente roteskuffa. Men derimot er jeg glad i å smake på maten de selger. Denne gangen ble det ikke så rent lite. Tyskerne er som kjent berømte for sine pølser, så noen slike ble inntatt. I tillegg til den tradisjonelle glüweinen, de berømte spydene med jordbær med sjokoladetrekk, den gode kokosbollen og ikke minst, så smakte vi i år på ristede kastanjer. Matinntaket kan kanskje høres litt voldsomt ut, men er det jul så er det jul.

Det er lurt i å gjøre litt undersøkelser angående spiseplasser når man reiser til en ny by. Det hender jeg tar meg et besøk inn på Trip Advisor sine hjemmesider for å sjekke litt opp på spisesteder. Ofte spiser vi bare på en plass vi går forbi, men av og til liker jeg å ha litt planer. Denne gangen hadde jo imidlertid sjekket opp, og kommet over en liten sjappe med navnet; Burrito Company. Den lå litt utenfor sentrum, i en gate vi aldri ville gått i ellers. Det var 3 bord, og utrolig koselig. Og ikke minst, solgte de verdens beste burrito.

Å ta tog i Tyskland er en drøm. Det gjelder nok ikke bare Tyskland, men store dele av Europa. Vi glemmer litt at Europa henger sammen, og at togene går på kryss og tvers. Man kan stort sett komme seg hvor man vil. Det er ikke før at vi kommer oss inn på en stor sentralstasjon i en storby vi kommer på det. Vi hadde planlagt en stund i forveien at vi ville ta oss en tur til Innsbruck. Detaljene om hvordan vi skulle løse dette var vanskelige å finne ut av. Den originale planen var å leie en bil og kjøre ned til Innsbruck, og innom slottet Neuschwanstein på veien. Det ble imidlertid endring i de planene når vi fant ut at broen for å komme seg dit var stengt en stund. I stedet ble planen tog, og om det skulle være dagstur, eller tur med overnatting ble bestemt uka før vi reiste. Lørdag morgen kl 9 satt vi oss på toget på vei til Innsbruck. Vi fant en hel kupe som vi kunne ha for oss selv, og turen på 1 time og 45 minutter gikk som en lek. Vel fremme i Innsbruck gikk vi å koste oss litt i gatene. Her er husene tette og høye, og julestemningen høy. Innsbruck kan beskrives som en by med sjarm, som jeg liker å kalle det. Byen er koselig, trivelig og innbydende. Omringet av fjell på alle sider, med juleglade mennesker som nyter byens hygge. Vi tilbrakte litt tid i gatene før vi satt oss på banen på vei opp i høyden. I Innsbruck har de laget et system hvor du kan reise helt opp på den høyeste fjelltoppen på over 2000 meter med bane, og den starter helt i sentrum. Vi setter oss først på en t-bane som tar oss et lite stykke. Her går vi så på en taubane, aka Ulriken, som tar oss opp til 1905 meters høyde. Her kan man nyte gratis wifi mens man ligger i en av solstolene satt opp for å se på utsikten. Dette er nok supert for mange, men også noe harry spør du meg. Det er lite snø i fjellene nå, men det er et barneskirenn som er åpent, ellers er alle bakker stengt. I tillegg til dette finner man en kafe her oppe. De selger kaldt øl (!!) og ellers pommes frittes med pølse om man skulle ønske. Vi finner fort ut at solbriller har vi ikke med oss. Jeg følte meg fort snøblind, og viste ikke om det er noen vits å ta banen lenger opp for å ikke klare å se. Det er nemlig sol fra blå himmel, og sammen med snøen er dette veldig blindende. Vi får heldigvis kjøpt oss hvert vårt stilig par med solbriller i ski butikken innenfor kafeen. Vi stilte oss så i kø for å ta neste bane opp. Siste bane som skal ta oss opp til 2256 meters høyde. Godt opp er det i tillegg en liten stigning for å komme helt på toppen. Må si at vi ikke var helt kledd for fjelltur. Jeg gikk i kjole og Sebastian hadde sko uten mønster. Vi kom oss likevel noen høydemeter høyere, og utsikten var utrolig. Her står vi da, på toppen av Østerrike. Det er i alle fall slik det føles. Jeg kjenner jeg er takknemlig for alt jeg får oppleve. Takknemlig for at jeg kan oppleve slik natur og slike fine byer sammen med min kjære. På turen ned stoppet vi på kafeen, tok oss den kalde ølen på bordet ute i sola, og knasket litt pommes frites sammen med måkene.

 Turen tilbake til München gikk like smertefritt som turen ned. Vi ble vitne til en politiaksjon på toget, hvor de kastet av 20 mennesker. Hva saken gjaldt vet vi ikke, men utrolig spennende å være mitt i dramaet. Det skjer sjeldent på Klepp.

Søndag formiddag ble tilbrakt i München. Med sol fra høy himmel var dette en fin dag og fin avslutning på årets juletur.

Oppsummert er München en veldig fin by å reise til i jula. Om det er en finere by enn andre vi har besøkt vil jeg ikke kunne påstå. Om byen også er så fin i juletider at den kan få ryktet for å ha det vakreste julemarkedet vil jeg heller ikke si meg enig i. München har likevel alt man skulle trenge av julestemning og litt til. Den korte avstanden til Innsbruck trekker også opp. Likevel vil jeg kunne påstå at jeg neste gang dropper München og reiser direkte til Innsbruck.