Seattle, The Emerald City

Så var vi omsider kommet oss helt til Seattle. Den norligste storbyen i de amerkanske stater, med et innbyggertall på rett over 600 000, men da mye mer om en teller med alt av næligende områder, som feks her som vi bor, i Renton en 20 minutter kjøring sør for downtown Seattle. Vi bor på Hilton Garden Inn Seattle/Renton, som ligger godt plassert mellom 3 flyplasser, Sea-Tac, Renton og Boeing Field. Dessverre har ikke værgudene vært med oss, og vi har måttet gjøre flere forandring på oppholdet i Seattle. Vi valgte å ikke leie bil, da det er forventet snøfall og glate veier (ikke bra, med biler på sommerdekk), og vi dropper å spotte så mye som vi tenkte, og heler satse litt mer på den kulturele dekningen av byen.

Som dagen idag, har vi vært innom det som trolig er Seattles beste fotobutikk, Glazers Camera.Her klarte vi å bli kjent med Mark, en hyggelig salgsmann, som også har vært i Norge, og bruke 1,5 time på å finne ut om Kim ville få plass til sin 17" data i den nye bagen han ønsket å kjøpe. Ellers var vi nedom det berømte fiske markede for å finne ut at alt var stengt, så da får vi ta det imorgen. Middag på Hard Rock var en selvfølge, så nå har vi fått med oss 2 nye glass (og selvfølgelig, 2 nye pins) i samlingen.

Men ettersom internett ikke var gratis i Las Vegas, ble det ikke blogging på søndagen, så jeg skal si noen ord der. Vi bodde, som tidligere nevn, på Stratosphere Tower Casino and Resort, og AmusementPark, om du vil. For det som er spesielt med dette hotellet, ikke bare har de det høyeste tornet på vest siden av Mississippi, men på toppen, har de nemelig laget et spesielt tivoli, og her er det ikke en fordel å ha høydeskrekk.









Fordi på 300 meters høyde er det en fordel å tenke sikkerhet, når karusellen slenger deg rundt og rundt på utsiden av tårnet. Og det å se tårnet du er festet i fra topp til bunn i fugleperspektiv, er en følelse som er helt ubeskrivelig. Så det å gå hjem å fly småfly, blir ikke helt det samme lengre.